1 av 4 unge rammet av nettmobbing
Ny undersøkelse avslører at ungdom ikke melder fra om de opplever nettmobbing. Dette bør foreldre gjøre for å skape en tryggere digital hverdag for barna sine.
De vanlige måtene å mobbe eller trakassere på nettet er å sende hatefulle, sårende eller stygge meldinger og bilder direkte til en person, eller spre det slik at mange kan se det. I samarbeid med analysebyrået OMG har vi gjennomført intervjuer med ungdommer mellom 15 og 25 år for å kartlegge deres opplevelse av nettmobbing.
24 prosent sier at de selv har opplevd mobbing og trakassering digitalt.
Halvparten i undersøkelsen svarer at de kjenner noen som har blitt utsatt for dette.
Beskrivelse av mobbingen du har blitt utsatt for:
- Meldinger om utseendet mitt: 55 %
- Meldinger om personligheten min: 43 %
- Meldinger om meninger jeg har delt: 25 %
- Meldinger om saker jeg er opptatt av: 21 %
- Meldinger om fritidsinteressene mine:19 %
Modigere på nett
I Vestby kommune er psykolog Kristin Andreassen Eide ansatt som rådgiver for bedre barnehage- og skolemiljø. Nettmobbing er et sentralt tema i hennes hverdag.
– Det er noen som blir modigere på nett. Det er lettere å gjemme seg bort bak skjermen, enn å konfrontere noen i skolegården, sier Eide.
Samfunnspsykologen oppfatter at det er en sammenheng med at de som opplever mobbing utenfor nett også er i risiko for å bli mobbet på nettet. Men det digitale inntoget har ført til en større belastning for de som utsettes for det.
– Det er noen som blir modigere på nett. Det er lettere å gjemme seg bort bak skjermen, enn å konfrontere noen i skolegården.
Kristin Andreassen Eide, Samfunnspsykolog
En mekanisme med nettmobbing er at du kan være anonym, og innhold kan spre seg veldig fort. Det digitale sosiale livet er en arena som aldri gir de som blir utsatt for mobbing fri.
– Noen går rundt med frykt for krenkelser og mobbing 24 timer i døgnet, noe som igjen kan lede til en mer alvorlig belastning og utvikling av større plager senere, forklarer hun.
Eides oppgave er forebyggende arbeid mot mobbing i kommunenes barnehager og skoler, opp til ungdomsskolen. Nettmobbing kan være vanskelig for voksne å oppdage, og digitale arenaer har gjort skillet mellom skole og fritid mindre tydelig. Et viktig foreldreansvar er å erkjenne hvor sentralt digitale plattformer er for unges sosiale liv.
Tør ikke publisere i frykt for mobbing
– Vi må forstå hvor stor del av det sosiale livet til unge i dag som foregår digitalt. Det handler om bekreftelse og gruppetilhørighet. I den innerste sirkelen kan belønningen for å ha innpass være større enn å tenke på konsekvensene for de som blir krenket, sier Eide.
Samfunnspsykolog, Kristin Andreassen Eide, er ansatt som rådgiver for bedre barnehage- og skolemiljø i Vestby kommune.
Nettmobbing har ført til at avsenderen av krenkelsene slipper å se hvor vondt det kan være for offeret.
Utestengelse er en vanlig metode. I redsel for å selv å bli isolert velger flere unge å opptre passivt på disse arenaene, fordi de frykter mobbing om de deltar med sine meninger.
I intervjuene med ungdommene om nettmobbing kommer det også fram at flere kvier seg for å dele meningene sine med andre.
4 av 10 jenter i undersøkelsen svarer at de ikke tør publisere online i frykt for hets og mobbing. Guttene føler ikke at det påvirker dem i like stor grad: 14 prosent oppgir at hatefulle meldinger eller mobbing har ført til at de ikke lenger deler meningene sine i sosiale medier.
Tegn hos de som kan være utsatt for nettmobbing
- Trekker seg unna ting de vanligvis trives med.
- De er mindre sammen med venner.
- Finner på unnskyldninger for å unngå skolen.
- Slutter med en fritidsaktivitet som de tidligere likte.
- De blir mer innesluttet.
- Brå endringer i løpet av kort tid. Eksempelvis endring i søvnmønster, spisevaner og humør.
Nettmobbing er dynamisk
Den nye digitale skolegården er stadig skiftende. Nettmobbing kan eksempelvis være anonyme hevnkampanjer etter en ytring som andre ikke liker at du har delt. Det kan også være at en gutt, som driver med gaming, opplever å bli utestengt fra serveren som kobler sammen gjengen han spiller med.
– Krenkelser som forekommer anonymt på nett er spesielt belastende for den som utsettes for det. Når de ikke vet hvem som står bak, kan de gå til det skrittet at de velger å holde seg unna alle på hele skolen, da de ikke vet hvem som er ute etter de eller hvor mange som har sett det som er formidlet, sier Eide.
– Hvis de ikke vet hvem som står bak, kan de gå til det skrittet at de velger å holde seg unna alle på hele skolen.
Kristin Andreassen Eide, Samfunnspsykolog
Det er også vanlig at en ungdom har begge roller samtidig, og disse skal man være spesielt oppmerksomme på, da det ofte er disse som opplever de største psykiske belastningene i ettertid.
– Vi snakker ikke lenger om et typisk mobbeoffer eller utøver. Det endrer seg hele tiden hvem som er i hvilken posisjon. Selvfølgelig er det fremdeles de som er mer sårbare enn andre, og de har skolen et ekstra ansvar for å følge opp. Den som krenker i det ene øyeblikket, kan være den som blir utsatt i det neste, forklarer Eide.
Vanskelig å si til en voksen
Av de som svarte i undersøkelsen at de har blitt mobbet digitalt, har 39 prosent av disse valgt å snakke med foreldre eller andre voksne om det. Mens over halvparten valgte å ti stille.
Eide opplever også at de som er i en presset situasjon kan føle at det er vanskelig å samle bevis på mobbingen. I de sakene hun har vært involvert i er det foreldrene som har kommet med utskrifter av innholdet i meldinger.
– Jeg har opplevd at ofre frykter mer for konsekvensene ved at de melder fra og at de tror det kan bli verre om de forsøker å samle bevis, forklarer hun.
Samfunnspsykologen understreker at foreldre må trygge barnet sitt på at de ikke skal føle seg fordømt, dersom de befinner seg i en skamfull og presset situasjon.
– Det er det samme som at den unge tenåringen du har i hus drikker seg full. Da ønsker dere som foreldre at dere blir varslet slik at dere kan ta hånd om barnet deres. Det samme gjelder om de gjør en bom på nettet som de sliter med å komme seg ut av, understreker Kristin Andreassen Eide, rådgiver i Vestby kommune.
Samfunnspsykolog: Slik snakker du med barna dine om den digitale hverdagen
- Ikke kom med pekefingeren, men skap rammer som gir positive samtaler rundt temaet. Spør rundt middagsbordet: Hvordan har det vært på nett i dag?
- Det er viktig at vi voksne skaper en trygg arena så ungdommene ønsker å snakke med oss om de vanskelige tingene. Lær dem å forstå hva de ikke skal tolerere av andre på nett.
- Mye av det som foregår av krenkelser og bildedeling på nett er også direkte ulovlig, og bør politianmeldes. Politiet opplever i dag de unge som spesielt tause, og det de fanger opp av kriminelle forhold gjør de gjerne etter grundig etterforskning, ikke fordi de unge har varslet.
- Tenk på at unge ikke alltid klarer å styre følelsene sine og handler i affekt – også på nettet. Et tips er derfor å snakke med barna dine om at ytringer de deler med andre på nettet kan få konsekvenser.
- Barnet ditt tør kanskje ikke selv å samle bevis av mobbingen. På Snapchat er det for eksempel synlig hvis du tar en screenshot. Lær barnet tidlig at det er viktig at de melder fra om trakassering, før det skalerer.
- Gaming er også en viktig arena for sosial kontakt. Be barna forklare hvordan spillet fungerer og hva de gjør. Vis en genuin interesse, slik at du får innsikt i det sosiale nettverket på disse arenaene.
- Foreldre er viktige rollemodeller, så tenk derfor selv på hvordan du ytrer deg i sosiale medier.
- Skap gode rutiner og rom for å ta digitale pauser. Da får dere en felles forståelse for at mobilen kanskje ikke skal ligge på nattbordet gjennom natta.
- Det viktigste rådet: Vis interesse for de unges digitale liv på samme måte som du viser interesse for livet som foregår utenfor de plattformene. Ved å dele positive opplevelser er det mye lettere å sette grenser, og snakke om det som er vanskelig når det oppstår.
