Her går startskuddet for å bygge en «smartere verden»

– Det handler om menneskene.

Fra kaikanten på Tjuvholmen ser Laila Pawlak inn på 800 av Norges fremste digitale hoder. De er samlet til Telias IoT-symposium for å jakte nye løsninger som kobler den fysiske og den digitale verden sammen.

Pawlak er selv gründer av den nordiske grenen av Singularity University, et samlingssted for folk som tror teknologi vil snu mye av den verden vi kjenner i dag på hodet.

Singularity University Nordics-gründer Laila Pawlak. Foto: Johanne Hoff

- Det finnes knapt et område der IoT-teknologien ikke kan brukes. Den kan gjøre det enklere å forflytte seg, få oss til å utnytte ressursene bedre og den kan brukes i produksjon, eksemplifiserer Pawlak.

Før hun legger til:

– Teknologien gjør ikke noe. Den er kun et verktøy for å løse de problemene vi mennesker ønsker å løse.

– Det nyttige vil vinne

Den andre utgaven av Telias IoT-symposium markerte det virkelige startskuddet for IoT i Norge. Det siste året har vi bygget ut IoT-teknologien NB-IoT til å dekke stadig større deler av landet, og utbyggingen fortsetter i rekordfart fremover. Åpningen av symposiet ble utført av statsminister Erna Solberg som pekte på helse, olje og byer som noen av områdene teknologien vil få stor betydning for Norge.

På scenen stod store og sterke teknologiaktører som Google og Huawei, samt at konsulentselskapet Deloitte viste hvordan de bruker IoT for å utvikle smartere kontorbygg.

Men hva brukes teknologien egentlig til i dag? Britiske Charlie Burton mener mye fortsatt handler om ganske unyttige ting. Han har fulgt utviklingen som redaktør i Wired og nå i GQ - og viste under sitt innlegg frem alt fra smarte hårbørster som «lytter» til håret og de verdiskapende IoT-løsningene som nå utvikles, blant annet i industrien.

GQ-redaktør Charlie Burton mener IoT-markedet er i ferd med å modne. Foto: Johanne Hoff

- Det neste tiåret vil de tingene som ikke skaper verdi forsvinne. Og det som gjør livet enklere vil vinne frem. Det handler om å skape en verden som er bedre, gladere og mer produktiv, sier Burton.

Likevel skal en ikke kimse av selv enkle anvendelser: Noen ganger kan dataene være starten på å etablere nye forretningsmodeller eller arbeidsmåter. Sporing av sauer og søppelcontainere er kun to eksempler. Mens i bygg brukes teknologien nå blant annet regelmessig til automatisk å tilpasse innemiljøet.

Trenger du å løse et IoT-problem? Da vil vi ha deg med på laget.

Avdekket ukjent juvel

Pilene peker imidlertid i retning av at teknologien tas i bruk for å endre etablerte industrier. I Norge skjer det nå for alvor. Norsk industri går nå fra å automatisere sine systemer til å ta i bruk IoT for å endre hvordan de jobber. Oljebransjen ventes i årene fremover å spare enorme beløp på høyere sikkerhet og mer effektiv produksjon.

DIGITALE KOPIER: IFE har utviklet digitale kopier av sin atomreaktor i flere tiår. Nå vil forskningsdirektør Tomas Nordlander hjelpe norsk industri. Foto: Johanne Hoff

Under konferansen dro vi en ukjent norsk aktør som allerede har lang erfaring med dette opp av hatten: De siste 30 årene har IFE i Halden jobbet med sensorer, kunstig intelligens, virtuell virkelighet og digitale tvillinger som del av et hemmelig og stort internasjonalt prosjekt. Med deres digitale tvillinger (en fullverdig digital virtuell kopi tuftet på avansert matematikk) kan de teste ut de beste løsningene for drift og vedlikehold digitalt, før det utføres i praksis. Frem til nå har de ikke hatt lov til å snakke om det – og kompetansen har vært forbeholdt medlemmene fra 100 organisasjoner i 20 land.

– Vi tar nå i bruk denne kompetansen for å hjelpe norsk industri å oppnå konkurransefordeler internasjonalt, forteller Tomas Nordlander, forskningsdirektør i IFE.

– Norge kan sette standarden

Få år frem i tid ventes det at flere maskiner og ting enn mennesker kommuniserer via mobilnettet. Det åpner for at nettet brukes som verktøy for å angripe alt fra kraftverk, via fabrikker og til annen infrastruktur. Heldigvis er de norske mobilnettene generelt sikre, og i Telia bruker vi store ressurser på å beskytte nettet.

Den finske sikkerhetseksperten Mikko Hypponen i F-Secure mener Norge og Norden er blant de beste stedene i verden for å utvikle sikre digitale løsninger. Samtidig advarer han mot sikkerhetsfolks kultur for å si kun nei – og at det i dag er umulig for større selskaper å unngå sikkerhetshull. Datamaskinene er for mange og sårbarhetene kan finnes over alt.

– Du har ikke mulighet til å holde alle ute. I stedet må du ruste deg for å oppdage når noe endrer seg. Når data overføres til mystiske IP-adresser på merkelige tidspunkter, må du reagere raskt, sier Hypponen.

Det betyr at sikkerhetsfolkene i stedet må si “ja, men…”, og at sikkerheten må løftes helt opp i styrerommene.

– Biler er i dag datasentre på fire hjul. Oljeselskaper er datasentre ute i havet. De vellykkede selskapene er i dag softwareselskaper, argumenterer Hypponen.

Vår nye IoT-teknologi, tuftet på NB-IoT-standarden, gir suveren dekning og gjør det mulig å innhente mer informasjon raskere. Teknologien er skreddersydd for å ta imot data fra svært mange sensorer, med høy presisjon og i høyt tempo på en gang. Men det er opp til oss hva vi bruker den nye teknologien til.

– I Norden har vi en unik mulighet – og kanskje også et ansvar – for å vise hvordan IoT kan brukes på en meningsfull måte. Vi kan være en rollemodell som setter standarden for resten av verden, mener Pawlak.

Her kan du se en liten stemningsrapport fra årets symposium:

• Les mer om hvordan Telia jobber med IoT her.